onsdag 8. mars 2017

Alltid i annen rekke?

Kampen mot felles likestillingslov for alle diskrimineringsgrunnlag handler om at kjønn alltid skal ha forrang i likestillingspolitikken. I stedet for en felles kamp for alle former for likestilling, ser mange majoritetsfeminister sin makt truet om ikke alle andre kommer i annen rekke. Saken var opprinnelig publiset som kronikk «Likestillng er for alle» på NRK Ytring 8. mars 2017.
I årets 8. mars-debatt, som så ofte før, protesterer minoritetskvinner over å bli oversett. Det er likevel ikke fraværet av visse paroler som burde opprørt dem mest, men hovedparolen «Beskytt likestillingsloven!» – altså en protest mot regjeringens forslag til ny felles likestillingslov for alle grunnlag. Denne parolen er absolutt usolidarisk med alle minoriteter. For så lenge det er en egen likestillingslov bare for kjønn, vil alle andre diskrimineringsgrunnlag alltid stille i annen rekke.

Norge har i dag fire likestillings- og diskrimineringslover for henholdsvis kjønn, etnisitet og religion, nedsatt funksjonsevne og for seksuell orientering, kjønnsidentitet og -uttrykk. Disse lovene er ikke identiske og gir i hovedsak bedre beskyttelse mot kjønnsdiskriminering enn mot annet. Andre diskrimineringsgrunnlag som f.eks. alder, kropp eller sosial bakgrunn har bare delvis eller ikke noen som helst beskyttelse i loven selv om menneskerettighetene forbyr all diskriminering.

At selve loven med den offisielle korttittelen likestillingsloven bare er for kjønn, innebærer samtidig også en systematisk usynliggjøring av alle andre diskrimineringsgrunnlag. Både fagforeninger og arbeidsgivere er vant med den gamle likestillingslovens krav til både aktivitetsplikt og andre kjønnslikestillingstiltak. Den uoversiktlige buketten av nyere diskrimineringslover blir oftere glemt. Likestilling bare for noen?

Likestilling gjelder alle. Det handler ganske enkelt om at alle skal ha samme rettigheter og muligheter uansett identitet.

Likestillingspolitikk er samtidig en maktarena. Og her har feminister som bare kjemper for hvite, heterofile, ikkefunksjonshemmede cis-kvinner makten både i arbeidslivet, fagforeningene og i politikkens venstreside. Og slik ønsker dessverre mange at det fortsatt skal være.

Det er ikke slik at disse bare-oss-feministene er direkte imot likestilling av andre grupper. Dette må bare alltid komme i annen rekke. Ingenting må skygge for å fremme kvinners stilling. At vel en fjerdedel av alle kvinner likevel faller ut fordi de har ulike minoritetsidentiteter, er dermed ikke så nøye.

Selv om noen alltid er mer utsatt, må man likevel være klar over at ingen er immune mot diskriminering.

Siden disse bare-oss-feministene ønsker at kjønn skal være i en særklasse, prøver de å gjøre alle andre diskrimineringsgrunnlag til bare et minoritetsspørsmål. Som LOs Gerd Kristiansen uttalte i høringsuttalelsen til felles likestillingslov: «Kjønn og alder er de eneste grunnlagene som berører alle», som om ikke alle mennesker også har en etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, funksjonsevne, kjønnsidentitet eller sosial bakgrunn. Skal man i stedet ta bare-oss-feministenes argumentasjon til følge, blir det slik legitimt å bruke noens minoritetsstatus som argument mot deres rettigheter.

Selv om noen alltid er mer utsatt, må man likevel være klar over at ingen er immune mot diskriminering. Mens hvite, heteroseksuelle, ikkefunksjonshemmede, menn tradisjonelt har vært privilegerte i vår kultur, indikerer statistikk fra skole, utdanning, omsorgsrett og helse at noe i dagens samfunnsstrukturer nå virker mot dem. Likestilling er en kompleks affære.

Feministisk stigefjerning
Bare-oss-feministene som ønsker et likestillingsmonopol og å trekke stigen opp etter seg, undergraver ikke bare sin egen legitimitet, men selve det feministiske prosjekt.

Feminismen oppsto ikke fordi noen kvinner bare ønsket å fremme seg selv. Den ble til fordi kvinner ble diskriminert på en rekke måter pga. sin identitet. Det var selve mangelen på likestilling, som var utgangspunktet. Les Mary Wollstonecraft. Akkurat som andre diskriminerte har gått sammen for å kjempe sin sak.

Men det er aldri bare det å være kvinne, svart, funksjonshemmet, homo eller hva det nå skal være, dette egentlig handler om. Det handler alltid om retten til å være seg selv. Retten til å få leve sine liv uten å bli diskriminert. Uansett identitet.

Du behøver ikke å stå på barrikadene for enhver som undertrykkes. Men det øyeblikk, du selv forsøker å motarbeide at andre skal få akkurat de samme rettighetene som du selv, mister du umiddelbart hele din legitimitet. På hvilket grunnlag kan du kreve likestilling for deg selv, hvis du ikke vil gi det til alle andre?

Stå sammen
Folk flest i dag reagerer nærmest instinktivt når noen utsettes for kjønnsdiskriminering. Ved å sette det naturlige likhetstegnet mellom alle former for diskriminering, kan vi alle få den samme ryggmargsfølelsen mot all diskriminering.

Alle som kjemper for kjønnslikestilling og likestilling på grunnlag av funksjonsevne, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, sosial bakgrunn eller noe annet diskrimineringsgrunnlag, har god grunn til å samle seg om en felles likestillingslov. Av samme grunn bør de også stå sammen for å stå mot alle forslag om å rangere noen av diskrimineringsgrunnlagene i lovens vern eller svekke aktivitetsplikt eller virkningsområde.

For likestilling gjelder alle. Og den dagen vi alle innser at all diskriminering er akkurat like ille uansett hvem som rammes, er dagen vi alle også slutter å diskriminere hverandre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar